Ei lita oppsummering

Lørdag:
Dagen begynte på Rema klokka halv ni. Det va alt i alt en ganske vanlig Rema-dag, dog eg kan fortelle om en liten hendelse som va en smule tragikomisk: eg satt i kassa og merka at det etterkvart va begynt å bli en rimelig lang slange av folk som ville betale. Men før det utvikla seg til nokke grufult, ringte eg på ei ny kasse (hemmelig knapp under disken som tilkalla assistanse ved ett pling, ikkje meir). Desverre kom det ingen ny rema-dame. Fyren som stod nest fremst, ropte fram og spurte om eg ikkje kunne ringe på ei ny kasse. Eg svarte høflig at eg allerede hadde gjort det, og at det kom nokken kvart øyblikk. I tillegg ringte eg igjen, for å vise mitt engasjent for Rema. Det tok likevel litt tid før nokken kom, og før klagemannen nådde kassa, hørte eg han si til de rundt han: "nei, ditta e for dårlig. Står her og ventaa?" (se for dokke en middelaldrande, chubby mann, med runde brille, fett hår og Bremangerdialekt med vippande tonefall. Èh). Då han endelig kom fram dit eg satt for å betale, holdt han ei evig lang preike om at lang ventekø va dårlig for bissnissen og at den late instillinga eg hadde va typisk for den yngre norske generasjonen. Bla bla bla... Men eg orka ikkje å hisse meg opp. Det va tidlig på morningen og mange kunda stod i kø bak klagemannen. Det ser dessuten dumt ut å begynne å krangle. Så eg tok det cool og bare halvvegs ignorerte han. Som erfaren Rema-ansatt (You bet!), tok eg ikkje klagane hans personlig. Eg hadde gjort det eg kunne, og eg visste det! Det komiske, however, va at de andre kundane som hadde vært vitne til oppførselen hans, syns synd på meg. Neste mann i køa prata skikkelig hyggelig til meg, og rett før han skulle gå sa han: "Du må ikkje ta på vei for ditta". Eg syns han va søt. En anna fyr som stod og hørte på klagemannen sa (så høgt at eg skulle høre det zeff): "No måkje du ver så utålmodig". luser. klagemannen altså.

Etter jobb blei eg henta av mine to søskenbarn, Inger og Jetmund. Vi kjørte heim til de og laga svidd grøt. Nam (for real. ikkje ironi). Deretter va det heim, skifte og ut å kjøre igjen. Veien gikk til Simon, der han andre Simon òg va. Seinare kom May Helen og Torstein. Sammen laga vi en sabla god taco og såg URO, som eg lenge har hatt lyst å se. Då klokka nærma seg to, valsa eg til byen for å ta bussen heim. Fikk en god påminnig om kor tragisk Florø kan være på en lørdagskveld. Då sikta eg ikkje til de unge folka som e ute og har det gøy, sjøl om stort sett alle aldersgruppe ser rimelig dumme ut når de e fulle. Uansett, det eg tenkte på va de middelaldrande, "voksne" folka som kom bumpande inn på bybussen der eg sjøl satt. Berusa og idiotiske. Det va liksom om å gjøre å være mest fjortis (sjølv om eg aldri kan huske at eg oppførte meg på den måten), ha høgst volum på latteren og komme med "morsomheta" til kvarandre. Jaja. Eg skal aldri bli sånn. Ser duzt ut.

Søndag:
Sjølv om eg la meg rimelig seint på lørdag, betydde ikkje det at eg fikk sove lenge på søndag. Neida, det va opp halv ti, for eg skulle til Dale (Straumsnes/Gokk) for å se min søte bror danze. Eg og min allerede nevnte kusine, Inger, satt på med nokken naboa som òg skulle på eventen. Danseforestillinga va fantastisk! Florøgruppa (og det e ikkje bare fordi eg e patriot) va aller best. For å gjøre ei lang historie kort, har det vært ei stor dansegruppe fra fire kommuna i Sogn og Fjordane som har blitt opplært til å bli instruktøra for heimkommunene sine. De har hatt nokken felles øvingshelge der alle sammen (rundt 40 stk) har lært forskjellige dansa/danseteknikka. Så har alle kommunane laga sin egen sammensetning av dansane, og kvar og ein har laga sein egen solo-dans. My bro´was gooood! Han breaka (eg visste ikkje at han kunne denslags), deretter kom det Chori Chori musikk, og han va kjempemorsom og dødsgod! Eg holdt på å sprekke av stolthet!

Flora si eksamensoppgåve

Etter dansinga dro heile familien på Gaular marknad (faktisk) og kjøpte middag og kake etterfulgt av en karusell som Elisabeth blei kvalm av. Nokke som ikkje va så populært i og med at ho hadde "spydd i taket" (for å sitere jenta sjølv) på vei til Straumsnes.
Eg gikk på bussen til Sandane i Førde og blei sittande ved siden av Martine, som e ei kjekk jente, men som har så sinnsykt bråkete musikk. Volumet på den e en sanna sak. Stikkord: høgt! I og med at iPoden min va utlada utarta bussturen seg til og bli svært interessant. Likevel greide eg på en eller anna måte å slappe av til all støyen rundt meg, og eg tror faktisk at eg duppa ev ett sekund eller to.

Då eg kom heim til min kjære hybel, la eg fra meg bagasjen på rommet og satte meg tilrette i kjøkkensenga sammen med Ingvild, min lille roomie! Vi utveksla dikt og skrevne verk (nej) og avslutta kvelden med en saiko bra episode Family Guy.

Mandag:
I dag har vært en interessant dag. På skolen va vi i to tima vitne til en paneldebatt i aulaen, etterfulgt av ett skolevalg. Eg blei positivt overraska over meg sjøl, sida eg aldri egentlig har vist nokke slags form for interesse for politikk. Eg syns det både va kjekt og provoserande. Veldig flinke å snakke for seg. Likevel va det en som dreit skikkelig på draget. Syns egentlig veldig synd på den stakkars RV-politikeren. Han visste verken ka han skulle si eller kordan han skulle si det. Han stotra seg gjennom heile debatten med ord som "-greiene" og "liksom" og "skummelt". Speseielt sistnevnte brukte han heile tida. Han syns det va skummelt og være med på debatt, RV blei sett på som ett skummelt parti og det meste han snakka om va i grunnen skummelt eller greit.

Då klokka va rundt fire kom mora til Ingvild og Yu-Chun på besøk. Yu-Chun e fra Taiwan og skal bo med oss til i morra. Ho skal være med oss på skolen og holde en PP-presentasjon om Taiwan. Eg gleda meg. I dette nu sitte vi, tro det eller ei, på skolen. Vi skrive blogg og drive dank. No skal snart klanen (-Mariell +Geir) på Mona Lisa for å spise Pizza. Eg e sulten. Det blir nam.