Dette er eit TRUSSELBREV!

Ja. Sandane e en fin plass. Med fine folk. Skolen e for tida bare fin av og til. For øyblikket har den humørsvinginga. Æsj. Men no e vi litt meir "on track" med Q-film då. Eg har laga ett av mine tre utkast i InDesign og har store plana om å lage de resterande to òg.
I går gikk eg, Mariell og Ingvild på en lang tur. Då vi kom opp på dammen, stakk Mariell ned Ylvisen, mens eg og Ingvild fortsatte turen ned Åsavegen (?). Vi fant underveis ut at vi skulle lage en liten surprise til Thomas og Heffe, som har hus på veien. Vi fant to tomme litagokartonga, putta visna blomster oppi, satte de på trappa, ringte på og løpte. Mest sannsynlig va det Tim som åpna døra. Vi hørte bare "Høø?" også at døra gikk igjen..igjen. Vi va selvfølgelig utrolig skuffa over den lite entusiastiske reaksjonen. Vi ringte på hos Inga i etasjen over og fikk låne penn og papir som vi selvfølgelig skreiv ett trusselbrev med. Det låt nogen lunde slik (la meg forresten poengtere at Ingvild skreiv med si høgrehand. Ho e skeivhendt):

"DETTE ER EIT TRUSSELBREV!!
I det du les dette brevet vert du trua.
Koz Anonym
Bjarne A."

Eg e fult klar over at majoriteten av befolkinga ikkje hadde syns det her va særlig morsomt. Eg og Ingvild, derimot, va på kanten til å sprekke. Vi la brevet samt en pølsebit Inga hadde hatt (men ikkje spist opp) til middag på trappa, tente på nokken stjerneskudd, ringte på og løpte atter en gang. Til vår store fortvilelse, fikk vi null respons. De åpna ikkje en gang døra. Vi ringte på femti ganga til, og måtte til slutt ringe Thomas og si at han va trua uten at han visste om det (han hadde sett på Heroes, og ikkje hørt ringeklokka). Eg e ikkje sikker på kor morsomt han syns det va, men det blei no hvertfall ei god historie av det i samfunnsfagtimen i dag. Spesielt sida vi hadde undertegna brevet med "Bjarne A.", som e samfunnsfaglæreren. Han sa det va ulovlig å skrive signere med andre sitt navn enn sitt eget. Men det passa jo fint ettersom kriminalitet va tema.

Siden mah friendz allerede har skreve innlegg om Årdalsturen, syns eg det e unødvendig å dobbeltskrive det. Men den e no verdt å nevnast! Oppsummert va det: kjekt, morsomt, usunt, sosialt og kanskje litt flaut. Gleda meg til neste gang, dog det kanskje blir ei stund til.