Datajubel

Fikk nettopp melding med pappa:
"E do dær?" hih.
Han hadde då ringt til både Elprice og Acer og fått en slutt på alt tullet. I morra når eg komme hiem skal vi sende inn dataen for å få bekrefte at den e heilt idiot, også skal eg få tilbake pengane mine. Ah. No gleda eg meg il å komme heim òg. Vi har faktisk besøk fra Malawi. Han heite Morris. Det blir kult å møte han. No skal eg tulle meg litt meir i Photoshop. Shalabaiz

Fredag:
Kom heim etter skolen og laga meg en grandiz (bare for å støtte opp under teorien om høgt pizzaforbruk blandt hybelbeboera). Eg va så trøtt som aldri før og trodde heilt seriøst eg skulle sovne ståande (sånn som hestane). Etter mykje kluss og drit med dataen min, ringte eg no endelig forbrukerrådet der eg fikk bekrefta at Elprice e nokken snika. Etter stort pizzainntak la eg meg i mi deilige seng og sov i to tima. Første gang eg har gjort nokke lignande. Litt seinare såg eg og Geir Idol sammen og blei holdt med selskap av Kristine og Janne som sjølvsagt hadde med seg ei flaske rødvin. Eg bladde opp vaniljeis og peanøtte, og alt av deilig. Etter jobb kom Mona ned til meg, og planen med banana split blei gjennomført. Vi såg Blood Diamond og hadde det koz.

Lørdag:
På kafè med Mona klokka halv ett. Svært koselig. Då eg kom heim hang eg bare med Geir og chilla. Vi satt på rommet hans og spiste snop då plutselig nokke dukka opp i vinduet: En blå lapp i ei snor. Vi såg litt nærmare på den og la merke til at det stod "HEI!" Deretter begynte en lang samtale mellom meg og Geir og Janne og Kristine som bor i etasjen over. Vi sendte opp snop og fikk tilbake kondoma. Det va gøy! Etter ei stund blei vi sultne og gikk for å handle. Ettersom eg skyldte Geir en rekemiddag, kjøpte vi det og spiste med fryd ved vårt søte kjøkkenbord. Då klokka slo sju, kom Janne, Kristine og Kjetil ned til oss med eplekake, sjokolade, kjeks og vin (sjølvsagt). Vi tente masse lys og hadde det kjempekoselig. Det kom meir og meir folk, og hybelen blei fullare og fullare (gjestane kanskje òg). Etter ei stund kom og Fredrik med hans disiplar. Han hadde med seg joghurtkake. hih. Den va namz. Janne skulle utpå kvelden ha med med inn på Willis, men ettersom eg ikkje hadde nokke gyldig ID, sa jo det seg sjøl at det ikkje gikk. Eg måtte gå. Det samme skjedde seinare. Den blonde vakta va nazi.
Då alle skulle på Prix for å få seg mat, joina eg og Ragnhild og stilte oss i den lengste køa nokken gang. Då vi endelig kom fram, skulle vi jo egentlig ikkje ha nokke fant vi ut. To teite mannfolk som stod bak oss i køa syns det va uendelig morsomt, nokke som resulterte i at Ragnhild utøvde sine nylig lærte karateøvelsa i praksis. De syns alt vi sa va dødsmorsomt og de kjøpte til og med fox til oss. Elendige folk. Den sure ekshybelverten til Mariell satt og såg på og blei enda meir cranky då vi sa han va taper fordi han spiste aleine. uff da.


Søndag:
Vokna til bombehus og hekseskudd. Geir hadde hekseskudd altså. Heldigvis kom nokken gode hjelpera og vi shina huset på null komma niks. Etterpå va det full oppdekning med heimelaga syltety, scones, espresso, levande lys og musikk. Ah. Eg elska frokost.
Resten av dagen daffa eg rundt i pysjamas og såg enda en film med Mona og Oda. Då magen atter en gang va begynt å bli tom, va det ned på Mona Lisa for Kebab. Den e så god! Desverre blei det litt for masse av det gode, så eg tok på meg joggedressen og løpte en tur. Den perfekte helga blei avslutta med en god, gammaldags telefonsamtale med Hilde som eg ikkje har sett på tusen år no. æh.

Bare 9,5 minutt til det e HELG! Eg har bestemt meg for å være igjen på Sandane i helga. Slappe av og beholde roen til søndags kveld. Eller kanskje mandags morning. Mest sannsynlig sistnevnte. I kveld når Mona e ferdig å tørke gamle rumper, komme ho ned til mitt lille hjem der eg selvfølgelig allerede har laga oss kvar sin gigantisk bananasplit og tent levande lys. Sammen skal vi spise den, se film og bare kose oss. Eg må innrømme at den her uka har vært sinnsykt stress. Men eg har fått gjort veldig masse:

• Skole (zeff), der Q-film har gått myje bedre.
• Traffikalt grunnkurs. Nestsiste gang.
• Aerobic
• Skrivegruppemøte x2
• Step (sjuk instruktør)
• Kjøpt meg: Radio (elZk), skapkorgskuffe eg har snekra sammen, opphengdings til bildene mine, skøyteledning, sovemedisin.

Når eg først har nevnt sovemedisinen kan eg like godt gå litt nærmare inn på det faktum at eg ikkje har sove sida forrige fredag. nesten. Likevel e det ikkje kvaliteten på søvnen det går på, men mengden. Når eg ikkje har tid til å sove, og bruka en time på å faktisk sovne, blir det litt for lite. Derfor måtte eg i går diverre ty til diverse legemiddel. I natt sov eg som en engel, til tross for at det bare va 4,5 tima. Eg drømte om deilige ting som sommer, vannkrig og kappløp uten klær. Okei, det siste e kanskje litt sært og eg veit ikkje koffor eg drømte akkurat det. Eg kan meddele til dokke alle sammen: eg deltok ikkje i løpet.

I går va eg først på skrivegruppe og deretter i "Kjellaren" der det va Gloppen scene opplegg. De som spilte va kjempeflinke og der va masse, masse folk! Då programmet va ferdig, stakk Sonja og eg, samt en flokk fra drama bort til Thomas. Anita va heilt skada og superhyper, for ikkje å nevne den perverse oppførselen. Skal ikkje gå nærmare innpå det. Vi gikk heim i halv ett tida og eg fant ikkje senga mi før halv to. Så kom den glade drømmen, etterfulgt av den ikkje fult så glade alarmen klokka halv sju: for då va det tid for italiensk. Jippi.

Eit vått liv

Regn, yr, høljing, nedbør. They all lookalike! Dag inn og dag ut. Æsj. En kan jo sjølvsagt spør seg sjøl: Kor mykje betyr litt regn når du har mat og kjærlighet? Men eg skal si deg en ting, frøken snusfornuftig: "det e ikkje deilig å bli våt på fotane...eller buksa". I mitt tilfelle e det buksa det står på. Eg har nemlig ett par ganske vanntette ekkosko eg bruka klokt, til tross for "mann i lakksko"-look. Det som e litt kjedelig e at det i disse regntunge dager blir lite variasjon i skoveien for min del. Eg kan ikkje en gang bruke de lilla middelalderskoa mine. Eg skal love deg, det e trist. Når det komme til våt bukse-problemet gidde eg liksom ikkje å ta på meg regnbukse kvar gang eg skal ut døra. Det hadde bitt pez. Dessuten har eg ikkje regnbukse for øyeblikket, og eg gidde hvertfall ikkje å ta på meg boblebuksa mi. Fjorårets skikort henge fremdeles på broka, og det hadde sett litt rart ut.

I dag e det onsdag, nokke som vil si at det no e tredje dag på skolen etter den deilige ferien (DEILIGE FERIEN, må bare understreke det). Dagane har gått fort, men likevel føles det ut som om ferien va for leenge sida. bah. I dag e det atter en gang ("our beloved") Q-film som står på agendaen. Dagen i går va like produktiv som dagen før. Eg satt og leika meg i Photoshop store dela av dagen. Etter storefri fant den lille gruppa vår ut at vi kanskje skulle gjøre nokke likevel. Vi jobba heldigvis litt effektivt og fikk skreve ferdig nesten alle tekstane til brosjyra.

For å gå over på ett hyggeligare tema, kan eg med glede fortelle om det koselige skrivegruppemøtet eg va på i går. En flokk fra drama, meg og Mariell fra media og ei fra allmenn va i går vitne til planlegginga av ett forrykande haustfestprogram. Saiko, usaiko og morsomme idea blei skreve ned, og eg tror virkelig vi e havna i rett spor. På den måten befant vår lille flokk seg i den fine stua til Irlinn, knaskande på Jaffa-cakes. ahmm. Eg tror det blir en BRA haustfest.

Ferie e det beste eg veit! Akkurat no befinne eg meg på Stadlandet der maling, mat og familie står svært sentralt. Spesielt mat, i og med at det stort sett e det vi leve for. I heile går hjalp vi til hos mormor som nettopp har lagt nytt parkettgulv i stua. Vi brente opp gamle planka og bærte inn alle møblane som låg spredd rundt om kring i huset. Inn i mellom (nokke som vil si minst en gang i timen) va det mat. "For då va vi vel begynt å bli sultne?" Ingen sa neitakk, sjølvsagt. Deilige skillingsbolla, kakao, brownies, heimelaga lefse og smørbrød e alltid populært, på både full eller tom mage. Hos meg va førstnevnte tilfelle. Men det stoppa ikkje meg i å delta på ett herremåltid uten like. Dessuten kan mormor det med kos. Levande lys og fin bordduk -med andre ord: nokke eg, som hybelboer, sette umåtelig stor pris på. Då klokka klang åtte, va eg så stappfull grunna det kontinuerlige matinntaket, at eg bestemte meg for å ta en joggetur. Det tror eg kanskje e det deiligaste eg nokken gang har gjort. De eg møtte på veien, however, kunne ikkje ha stirra meir. Eg har to teoria:
1. Der e tilsammen 1000 innbyggera på Stadt, nokke som kan skape stor nysgjerrighet når det då først komme nokken andre vandrande enn de innfødte.
2.Eg hadde på meg en neon-oransje hettegenser, som muligens kan ha vekt litt oppsikt.

Uansett: Etter min lille joggetur kom eg pustande og pesande tilbake til mitt kjære Ditlef-Maria-Hus, der eg hoppa i dusjen med det samme. Litt seinare iført pysjamas og stor boblejakke gikk eg ned til mormor igjen for å se Grey's Anatomy. Ikkje heilt overraskande, va det ny oppdekning, no med rødvin, Ritz, rosine, lefse (igjen) og BelVita (slankesjokoladen mormor påstår en blir tynnare av, jo meir du spise). Eg va selvfølgelig ikkje vanskelig å be.
Då det endelig, etter en lang dag, va leggetid, kraup eg inn i sovehula mi. Og den bulen eg har fått til her, e faktisk enda bedre enn Ingvild sin. I dette nu ligge eg faktisk her og høre på julesanga. Eg gikk nemlig gjennom alle CDane til mormor i går, der eg faktisk fant en bunke me interessant musikk. Så no holde eg på å imortere samtlige CDa, og har store plana om å lage ei jule-spilleliste vi kan høre på når det blir juleverksted hos oss. For ja: det blir det!

Høst + ferie

Ah. Den såkalla høstferien e virkelig nokke eg kan venne meg til. Det va vel egentlig først i dag eg fikk skikkelig smak på den. Eg våkna i ti-tida og hadde en deilig morgen med mamma. I ett-tida dro eg til Hilde på middag og kos. Eg syns det va trist at vi bare fikk vært med kvarandre to korte ganga. Men så e der jo alltid helgene, der vi kan (men som oftast ikkje) besøke kvarandre. Det va herlig i hvertfal. Spesielt i dag, då bare alle va morsomme. Koffor har vi aldri lagt merke til det før? Klokka tre dro ho til flyplassen og eg dro heim. Rett på dataen, of course. Nedlastningsorgie til det fulle! Det va like før eg kasta en forbannelse over sangane mine på iPoden. Sjukt lei. Vendepunktet på den ultimate slakkedagen måtte jo selvfølgelig komme, og i femtida fikk eg heilt saiko vondt i magen. Eg låg på gulvet og vreid meg av smerte. Eg tulla ikkje. Mamma sa eg hadde spist for masse. Det kunne selvfølgelig vært tilfelle, men det va det ikkje. Mamma, som e så snill og god laga varmepose og te til meg, og sammen såg vi Frankie & Johnny (som btw, Elin: du skal få den tilbake snart). Mageknipen gikk over og pannekake med levande lys og mamma (selvfølgelig) stod på menyen. Deilig. No sitte eg atter en gang på der Computer og finne litt musikk.

I går va eg på Rema fra elleve til seks. Min søte kusine, Inger, som òg e begynt å jobbe der va kjempeflink. Mykje flinkare enn meg som måtte slå tusen vare i retur (og glømte å ta vare på lappane), slo inn på feil kasse (nokke som resulterte i stort kluss med oppgjøret) og ikkje visste ka cocktailbær va og at vi hadde det (hallo? saklig å ha cocktailbær på Rema?). Dessuten trodde min romanske kollega at ho va mykje flinkare og meir erfaren enn meg heile dagen, sjøl om eg hadde jobba der mykje lenger enn ho. "Trokk dar, trokk har". Frøken, eg har tatt meg av tippinga før. E ikkje så vanskelig å slå inn en ukers lotto.

Seinare på kvelden gikk eg ned (i regnvær) til May Helen der både Simon og Ida var besøkande. Vi prata, spiste (jepp) og såg Million dollar baby. Det vil si: Eg såg Million dollar baby. De andre sovna. På bussen heim møtte eg litt folk som gav meg ferske oppdateringa på sladderet i Florø. Sjokka. Då eg gikk ut av bussen va det regnfritt, og eg begynte å tenke over alle de gangane eg har gått ute om natta og det ikkje har regna når det har regna heile dagen i forkant. Tenk over det! Det regna nesten aldri midt på natta. Stjernehimmelen va forresten òg verdt å nevne. Heilt fantastisk. Såg både Karlsvogna, Lillebjørn og Storebjørn (og mange andre stjerne eg ikkje kunne navn på).

Ellers gleda eg meg bare til å fortsette den potensielt deilige høstferien.

Holy Friday

To tima til det e skoleslutt. To tima til det e ferie. To tima til eg skal sette meg på bussen heim til fagre Florø. Eg gleda meg stort. Spesielt til å møte igjen Hilde og Daniel. Har snakka med Daniel på telefonen de siste to dagane. Av og til glømme eg bare å kontakte han, og det samme gjør han òg, tror eg. Men når kontakten først e oppstått, blir den vedlikeholdt ei stund framover. Det e fint. Det e så søtt når han ringe, uten å ha en baktanke, men bare vil prate med meg fordi eg e kul. Vi skal henge masse i ferien. Eg skal lese ferdig "Døde menn går på ski", også skal eg begynne på novellesamilinga til Frode Grytten. Eg skal slappe masse av. Men eg skal jobbe litt òg, så eg får litt gryn. Ute e det fint vær, nokke som ikkje e heilt uvanlig på en fredag. Då e det ganske kjekt å reise med buss. Har forresten store plana om å se Family Guy the Movie på vei heim. Ah. No e det tre uke sida sist eg va i Florø. Det e lenge! Men på den andre sida e det mykje kjekkare å komme heim då. Mamma sa vi skulle lage nokke godt i kveld og at ho skulle kjøpe inn ka enn eg måtte ønske. Ih. Tror eg går for gryteretten til ho Ellen. Den e go´.

Har ikkje så mykje meir å skrive no. Gleda meg bare til ferie.

Dette er eit TRUSSELBREV!

Ja. Sandane e en fin plass. Med fine folk. Skolen e for tida bare fin av og til. For øyblikket har den humørsvinginga. Æsj. Men no e vi litt meir "on track" med Q-film då. Eg har laga ett av mine tre utkast i InDesign og har store plana om å lage de resterande to òg.
I går gikk eg, Mariell og Ingvild på en lang tur. Då vi kom opp på dammen, stakk Mariell ned Ylvisen, mens eg og Ingvild fortsatte turen ned Åsavegen (?). Vi fant underveis ut at vi skulle lage en liten surprise til Thomas og Heffe, som har hus på veien. Vi fant to tomme litagokartonga, putta visna blomster oppi, satte de på trappa, ringte på og løpte. Mest sannsynlig va det Tim som åpna døra. Vi hørte bare "Høø?" også at døra gikk igjen..igjen. Vi va selvfølgelig utrolig skuffa over den lite entusiastiske reaksjonen. Vi ringte på hos Inga i etasjen over og fikk låne penn og papir som vi selvfølgelig skreiv ett trusselbrev med. Det låt nogen lunde slik (la meg forresten poengtere at Ingvild skreiv med si høgrehand. Ho e skeivhendt):

"DETTE ER EIT TRUSSELBREV!!
I det du les dette brevet vert du trua.
Koz Anonym
Bjarne A."

Eg e fult klar over at majoriteten av befolkinga ikkje hadde syns det her va særlig morsomt. Eg og Ingvild, derimot, va på kanten til å sprekke. Vi la brevet samt en pølsebit Inga hadde hatt (men ikkje spist opp) til middag på trappa, tente på nokken stjerneskudd, ringte på og løpte atter en gang. Til vår store fortvilelse, fikk vi null respons. De åpna ikkje en gang døra. Vi ringte på femti ganga til, og måtte til slutt ringe Thomas og si at han va trua uten at han visste om det (han hadde sett på Heroes, og ikkje hørt ringeklokka). Eg e ikkje sikker på kor morsomt han syns det va, men det blei no hvertfall ei god historie av det i samfunnsfagtimen i dag. Spesielt sida vi hadde undertegna brevet med "Bjarne A.", som e samfunnsfaglæreren. Han sa det va ulovlig å skrive signere med andre sitt navn enn sitt eget. Men det passa jo fint ettersom kriminalitet va tema.

Siden mah friendz allerede har skreve innlegg om Årdalsturen, syns eg det e unødvendig å dobbeltskrive det. Men den e no verdt å nevnast! Oppsummert va det: kjekt, morsomt, usunt, sosialt og kanskje litt flaut. Gleda meg til neste gang, dog det kanskje blir ei stund til.