Heime igjen

Hoh, no e eg heime i fagre Florø igjen! Hadde aldri trodd eg skulle si det her: Fytti katta, for ei slitsom uke. Ikkje når eg tenka meg om, egentlig. Men no e eg så trøtt at eg tror det. Dagen begynte ganske enkelt med at eg forsov meg. Eg stod opp klokka åtte og fikk akkurat tid til å presse i meg ei banan etterfulgt av ett sølete streif mascara. Første time va med Margot. Gikk ganske greit i grunn. Eg lika Margot, eg. Resten av dagen hadde vi mediakommunikasjon med Charlotte. Det e kjekt! I storfri raste eg og Ingvild ned på hybelen, så vi kunne rydde litt etter i går. Hadde besøk av Sonja, Mona og nokken randoms som likte Dimmu Borgir. Score! Uansett: Vi rudda, eg pakka også begynte skolen igjen. Ergo: eg fikk ikkje tid til å kjøpe meg mat. Eg hadde bare ei lusen banan i sekken som eg zeff spiste i timen, sjøl om det e komt ny "lov" om ikkje-mat i timen. Eg glømte forresten å si at gigakofferten min, som eg dragsa opp til skolen i storfri, va herpings. Dingsen en skal kunne dra ut for å trille den etter seg, gikk ikkje opp, så eg måtte improvisere/strippe og festa beltet mitt til kofferten. Etter skolen va det tid for buss. Møtte Nora for første gang på Sandane og satt med ho heim. Bussturen oppsummert: iPod, fjell og svettelukt fra karen bak meg.

Vel heime kom mamma og henta meg, og då eg skulle gå inn på rommet mitt fikk eg bakoversveis! Mamma hadde fiksa soveværelset mitt med nytt teppe, gardine og diverze. Med andre ord: rommet som før såg verre ut enn personalrommet på Rema ser no ut som ett engelsk Bed & Breakfast singelrom. Søte, søte mami! Då pappa kom med flyet klokka sju, var det rett heim til krabbe og reke, etterfulgt av "Von Schwarz Family, Singing". I dette nu sitte faktisk Daniel med gitaren og synge "Memory" fra musikalen Cats.
Som dokke sikkert skjønna e han ett enda meir håpløst tilfelle enn oss andre, siden han sitte igjen 1000 år etter at alle e gått. Men zøt e han no hvertfall. Det kan eg skrive ned!